Historikk

​

Den tyske pinscheren er en gammel rase, som stammer fra de tyske torvhundene. Det er funnet tegninger og kobberstikk av pinscherhunder som stammer fra så langt tilbake som på 1400-1500 tallet, men den ble ikke godkjent som egen rase før i 1897. Tidligere fantes denne hundetypen i flere farger og to hårlagsvarianter: glatt- og strihåret. Den strihårete varianten fikk sitt eget navn, schnauzer, på slutten av 1800-tallet. Den glatthårete er den som fortsatt heter pinscher.

I Finland ble det i 1995 gitt tillatelse til et krysningsprosjekt for å igjen blande inn den tidligere ruhårsvarianten. Ved å gjøre kombinasjoner mellom schnauzer og pinscher utvides genbasen for å forebygge innavlsrelaterte problemer i rasen. I Norge finnes det i dag flere etterkommere fra krysningslinjer.

​

Pinscheren ble tidligere brukt som gårds- og vakthund. De fulgte sine eiere rundt på gården og løp ved siden av hest og vogn. Man oppdaget nokså fort at denne rasen gjerne fanget mus og rotter og dette ble de etter hvert også spesialister på. Luktesansen var upåklagelig og det sies faktisk at pinschere er opphav til uttrykket "to smell a rat" (på norsk tilsvarende «å ane ugler i mosen»). Pinscheren har fortsatt mye av sitt vaktinstinkt intakt, men den skal ikke være aggressiv.

I årene etter den andre verdenskrig var rasen nesten utdødd. I tillegg til tyske pinschere brukte Werner Jung, daværende formann i Tysk Schnauzer Pinscher Klubb, også overdimensjonerte dvergpinschere for å holde liv i og revitalisere rasen. De fleste av dagens pinschere stammer fra de 5 -10 hundene Jung begynte sitt arbeid med.

Etter det vi vet av offisielle registreringer kom rasen til Norge første gang i 1966, da under navnet pinscher. Det første pinscherkullet i Norge kom den 13. mars 1968.

​

Grunnet økt popularitet gikk antallet registreringer på rasen opp utover 1970-tallet. Det ble eksportert pinschere fra Norge til både Sverige, Finland og Tyskland.

På 1980 og 1990 tallet stagnerte interessen for rasen igjen. I den senere tid, fra 1997 og frem til i dag har rasens popularitet økt, og vi er i ferd med å få ganske stor etterspørsel. Det importeres og eksporteres pinschere støtt og stadig, både av privatpersoner og oppdrettere som ønsker å tilføre nytt blod i sitt oppdrett. I Norge forvaltes rasen av Norsk Pinscherklubb, og et knippe dedikerte oppdrettere som arbeider for rasen vi er så glade i. 

​​

Tyske pinschere er allsidige treningspartnere som kan passe til forskjellige hundesporter, og kjærlige familiemedlemmer som også elsker å kose i sofakroken. De liker korte, motiverende treningsøkter og trenger en form for aktivisering hver dag for å ikke kjede seg, 
For mange er pinscheren den perfekte hund, men det er likevel ikke en rase som passer for alle.​ 
Jeg pleier å si at de er hunder med store følelser, og noen individer kan også snakke med store bokstaver om de ikke blir forstått eller respektert. De fleste pinschere har et tydelig språk, men signalene kan være raske. Derfor passer de nok best hos eiere som er villige til å lære hvordan hunder kommuniserer, og som tilrettelegger for at hundeholdet skal fungere godt i hverdagen.
​