PINSCHERENS HELSE

 

Rasen er generelt å betrakte som frisk, og det er relativt vanlig at pinschere oppnår en høy alder.

Som på alle andre hunder kan det likevel oppstå forskjellige ting innimellom, de mest relevante for rasen er:

 

 

HOFTELEDDSDYSPLASI (HD):

 

Hofteleddsdysplasi er observert innen de fleste raser. Hos pinscher forekommer det sjelden alvorlige grader og siden rasen har en lett kroppsbygning med god muskulatur, er svak grad av HD ikke forbundet med kliniske problemer.

Hofteleddene hos individer med HD er grunnere og mer åpne enn hos anatomisk normale dyr, noe som fører til at lårhodet ikke passer fullstendig i hofteskålen. Dette kan igjen føre til slitasjeskader og forkalkninger. Diagnostisering foregår på grunnlag av røntgenbilder, og pinscheren kan HD-røntges fra ett års alder.

 

HD deles inn i ulike grader:

A og B: Fri for HD.

C: Svak grad av HD.

D: Middels grad av HD.

E: Sterk grad av HD.

 

Årsaker:

Det antas at et individ ikke kan utvikle HD uten å ha en genetisk disposisjon, men at miljøfaktorer som trening, fôring, hurtig vekst, overvekt m.m. har betydning. Lidelsen nedarves polygenetisk, noe som betyr at utvikling av lidelsen styres av et samspill mellom flere gener. Arvbarheten av HD anslåes til 20-30%. 

Avl:

Norsk Pinscherklubbs anbefaling er at avlshunder skal være røntget med resultat A eller B.
Den finske raseklubben tillater også bruk av hunder med HD C såfremt avlspartneren er fri, mens i Sverige er det ikke lenger krav om kjent HD-status for å legge inn kull på raseklubbens valpeliste (den generelle anbefalingen er HD A eller B).

For å kartlegge den reelle HD-forekomsten i rasen på best mulig måte, bør så mange hunder som mulig røntges.

 

 

ALBUELEDDSDYSPLASI (AD):

 

Mange velger å få tatt røntgenbilder av hundens albuer samtidig som hoftene sjekkes. På pinscher er forekomsten av AD nærmest ikke-eksisterende, og raseklubben har per i dag ingen avlsanbefalinger ift. dette.
 

 

ØYESYKDOMMER:

 

Norsk Pinscherklubb oppfordrer alle til å øyelyse sine hunder ved 1, 4 og 7 års alder. For hunder som går i avl skal ikke undersøkelsen være eldre enn et år ved paring.

 

PHTVL/PHPV

(Persisterende Hyperplastisk Tunica vasculosa Lentis/Persisterende Hyperplastisk Primær Vitreus)

 

PHTVL/PHPV er en medfødt øyesykdom som medfører at blodkarene rundt linsen i fosterstadiet er unormalt kraftige og blodkarene tilbakedannes ikke fullstendig hos valpen. Dette resulterer i forandringer i bakre del av linsen. Disse forandringene graderes fra 1 til 6 etter hvor store forandringene er.

Grad 1 er små flekker på bakre linse som ikke forstyrrer hundens syn. Grad 2-6 er større forandringer som fører til nedsatt syn eller blindhet. Ved store forandringer kan det utvikles katarakt (se nedenfor).

 

Hunder med PHTVL/PHPV grad 1 kan brukes i avl, men må pares med hund uten øyeforandringer.

PHTVL/PHPV grad 2-6 aksepteres ikke til bruk i avl i henhold til klubbens retningslinjer.

 

 

KATARAKT

 

Katarakt er uklarheter i øyets linse. Dette kan vises ved at pupillen bli helt eller delvis grå. Årsakene til katarakt kan være mange: arv, miljø, medfødte misdannelser, annen sykdom i øyet og/eller i kroppen. Arvelig katarakt (HC) er medfødt eller ervervet. For å finne ut om hunden har arvelig katarakt må hunden øyelyses hos en godkjent øyelyser. Det er mulig å operere katarakt, hvis den er forstyrrende for hunden syn. Ved operasjon må eier være rede til å følge etterbehandlingen på best mulig måte.

Hunder med arvelig katarakt skal ikke brukes i avl. I følge avlsanbefalinger fra autoriserte øyelysere kan unntak gjøres for hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som «ant.sut.l»), disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers er gode representanter for rasen. Ved bruk av hunder med fremre Y-sømskatarakt i avl, anbefales det paring med hund fri for tilsvarende katarakt.
 

I samarbeid med NKK og Veterinærhøgskolen-NMBU har Norsk Pinscherklubb vært så heldig å få bli med på et forskningsprosjekt om arvelig katarakt på klubbens to raser. Prosjektet handler om å finne genvarianter for arvelig katarakt, sånn at det kan utvikles en gentest. DNA-test for arvelig katarakt finnes allerede for enkelte raser.

Hensikten med slike DNA-tester er å kunne bruke flest mulig individer i avl uten å risikere sykdom hos avkom. Det vil si å ikke ekskludere hunder fra avl unødvendig, men inkludere flest mulig på en trygg måte.
Les mer om kataraktprosjektet HER

 

 

FEILSTILTE ØYEHÅR                                                             

(distichiasis/trichiasis/ektopisk cilium)

Hunder med ektopiske cilier eller med uttalt grad av distichiasis/trichiasis anbefales ikke brukt i avl.

Hunder med mild eller moderat grad av distichiasis kan brukes i avl, men det anbefales paring med hund fri for lidelsen

 

 

ANNET:

DILUTE kommer fra engelsk som betyr fortynne eller vanne ut, det er også kort fortalt hva som skjer. Dette er en genmutasjon som forårsaker bronsefarget og utvannet brun/tan eller blå pelsfarge. Dilute- genet er forbundet med blant annet plager som hårtap og hudinfeksjoner. Genet er recessivt og oppstår på D-locus. Norsk Pinscherklubb krever at minst en av foreldrene er gentestet for dilute og ikke er bærer, for å unngå at det fødes valper med defekten.

 

VON WILLEBRANDS SYKDOM: vWD er en arvelig blodsykdom. Den forårsakes av en mangel på «willebrandfaktor», som spiller en viktig rolle i blodets evne til å koagulere. Dette medfører forlenget blødning. Sykdommen deles i tre typer, hvor type 1 er en mild form, og type 2 og 3 er mer sjelden og medfører alvorlige blødninger. Type 1 er autosomalt dominant arvelig med varierende penetrans. Dette betyr altså at avkommet kan arve den hvis bare en av foreldrene er bærer, men det vil være variasjoner i hvor fremtredende sykdommen blir. Etter at man har fått gentest for vWD benytter de fleste oppdrettere seg av denne for at ingen valper skal bli født med sykdommen. Sykdommen er ikke et klinisk problem for rasen, men bærere har blitt funnet. Norsk Pinscherklubb anbefaler at avlsdyr testes.

 

SPLITTING EARS (tørre ørekanter): Det er svært viktig å  følge med ørekantene i ytterste del av ørene. Ser man at de blir tørre, bør de  smøres daglig med en fuktighetskrem uten vann (mange sverger til Elisabeth Ardens 8-hour cream forebyggende).

I følge en undersøkelse utført av den finske pinscherklubben, er dette noe som spesielt kan plage unge hunder. De fleste vokser det imidlertid av seg. 

Det er lurt å tenke forebyggende, særlig i kaldt og fuktig vær. Mange får laget seg egnede "luer" for å beskytte ørene vinterstid.

Blir det sår i ørekanten, må ørene bindes slik at såret får grodd (ellers vil skorpen løsne hver gang hunden rister på hodet), deretter forebyggende behandling med fuktighetsgivende krem.

DEMODIKOSE oppstår når demodex-midd av en eller annen årsak begynner å formere seg. Tegn til sykdom sees som regel først i form av flekkvis håravfall, senere også hudinfeksjon. Avhengig av dyrets alder skiller man mellom juvenil (”ungdoms-”) og adult (”voksen-”) demodikose. Avhengig av utbredelsesgrad på kroppen deler man inn i lokalisert eller generalisert demodikose.

Hunder med generalisert demodikose skal ikke brukes i avl, ifølge Norsk Pinscherklubb sine kriterier for avlsdyr.

Veterinære spesialister går enda lengre i sine anbefalinger:

 

Anbefalinger for avl (gitt av Swedish Veterinary Dermatology Study Group i 2000)

 

  • Avlsforbud for tispe eller hannhund som selv er frisk, men som har gitt generalisert demodikose i valpekullet eller gitt lokalisert demodikose hos flere valper i et eller flere kull.

  • Avlsforbud på hund som selv har hatt generalisert demodikose, selv om den er avhelt uten behandling.  Avlsforbud også for helsøsken og foreldrene.  (Unntak: eldre hund med andre underliggende sykdommer som årsak.)

  • Avlsforbud på ung hund med lokalisert demodikose som er avhelt uten behandling, men hvor generalisert demodikose er påvist hos beslektede hunder eller hvor flere helsøsken har hatt lokalisert demodikose.

 

 

ANDRE HUDLIDELSER: I likhet med andre raser kan diverse hudlidelser iblant også finnes på pinscher. Noen hunder kan ha spesielt følsom hud og forskjellige allergier. Til disse hundene er det er det ekstra viktig med et godt kvalitetsfor, og i noen tilfeller spesialfôr. Spesialfôr for hunder med diagnostiserte plager kan kjøpes hos veterinær.

Hunder med allergier eller uspesifikke hudlidelser bør ikke brukes i avl.

KILDER:

Norsk Pinscherklubb

Den Norske Veterinærforening (gruppen av autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer i Norge)

Swedish Veterinary Dermatology Study Group

kisspng-yahoo-mail-email-address-webmail
  • Facebook
  • Instagram
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now