Den Tyske Pinscherens Helse

 

Rasen er generelt å betrakte som frisk, og det er relativt vanlig at pinschere oppnår en høy alder.

Som på alle andre hunder, renraset som blandet, kan det likevel oppstå forskjellige ting innimellom. De mest relevante for rasen er:

 

​

Vaksinereaksjon

​

Gjennom årene er det blitt kjent at pinschere kan ha en viss overfølsomhet for vaksiner og da særlig 12 ukers vaksinen.

Riktignok er det andre raser som har mye større forekomst av reaksjoner, men siden tysk pinscher er en sjelden rase er det fortsatt en del veterinærer som ikke har hørt om problemet. NPK har i 2018 oversendt info vedrørende vaksinereaksjon til NMBU, for opplæring av veterinærstudenter der.

 

Det vanligste når en hund reagerer på vaksine er at allergien viser seg umiddelbart, gjerne innen en halvtime-times tid etter at sprøyten er satt. Pinschervalper reagerer litt anderledes, så det er lett for veterinærene å ta feil og tro det er noe helt annet, eksempelvis hjernehinnebetennelse (symptomene er veldig like). Den typiske pinscherreaksjonen kommer rundt dagene 9-12 etter vaksinen er satt. Det har hendt at veterinærer har nektet å tro på eier og stilt feil diagnose. Hvis valpen får riktig behandling, vil den normalt være frisk og fin igjen i løpet av kort tid. En del valper får også milde reaksjoner som ikke trenger behandling med medisiner.

 

Undersøkelser gjort i Finland viser at andelen pinschere som har blitt rapportert inn med vaksinereaksjon der, har variert fra 18% til hele 33% i undersøkelser gjort fra 1992 til nå. Tallet varierer fra år til år og vi ser at foreløpige undersøkelser i Norge viser samme tendens og andel. Undersøkelsene i Finland viser ellers at pinschere som opplever reaksjon på 12-ukersvaksinen bare unntaksvis opplever reaksjon på senere vaksiner. Det er altså ingen grunn til å slutte å vaksinere. Halv vaksinedose anbefales heller ikke.

 

Avlsrådet i Norsk Pinscherklubb gjennomfører nå en tilsvarende undersøkelse for pinschere i Norge.
Fra desember 2018 er et nytt krav lagt til retningslinjene for avl på pinschere; Ved godkjenning av valpekull i NPK binder oppdretter seg til å svare på undersøkelsen vedrørende vaksinereaksjon for det aktuelle kullet. Undersøkelsen skal besvares av oppdretter, for alle valpene i kullet, innen valpene er 20 uker.
Ellers gjelder, som før, at to hunder som har hatt vaksinereaksjon ikke skal kombineres i avl.

 

Huskeregler:

 

• Den typiske pinscherreaksjonen kommer rundt dagene 9-12 etter vaksinen er satt.

• Snakk med veterinæren på forhånd og forsikre deg om at problemstillingen blir tatt på alvor! Da slipper man å argumentere med veterinæren, dersom behandling med Prednisolon (kortison) skulle bli nødvendig (vanlig medisin i slike tilfeller).

• Avhengig av hvor ille reaksjonen er, hender det at valpen får en sprøyte der og da og/eller piller du skal gi den hjemme. Prednisolon er vanlig å gi i noen dager.

• Symptomene på reaksjon hos valpen kan være: ustø på bena, feber, skjelvinger, klarer ikke gå, kaster opp, fråder, vanskelig å få kontakt med, generelt dårlig form, veldig uro i kroppen, ikke kontroll på bena, faller om, klarer ikke reise seg, kramper, inkontinens og bevissthetstap.

 

Hold øye med valpen de første 14 dagene etter vaksinen og særlig rundt dag 10. Hvis valpen er uvel og du syns at symptomene begynner å bli ekle, så reis til  veterinæren og få behandling!

 

Hør gjerne med oppdretter underveis hvis du er usikker på om du bare er overnervøs, men hvis du syns valpen virker dårlig så er det best å få behandling. Siden vaksinereaksjon betyr at kroppen til valpen har fått et immunologisk sjokk, blir det ikke nødvendigvis bedre av å vente! Vaksinereaksjonen pinscherne kan få er ikke farlig om hunden får riktig behandling. Den eneste kjente virkningsfulle behandlingen er kortison.

​
 

 

Øyesykdommer

 

Norsk Pinscherklubb oppfordrer alle til å øyelyse sine hunder ved 1, 4 og 7 års alder. For hunder som går i avl skal ikke undersøkelsen være eldre enn et år ved paring, og f.o.m. 1. januar 2020 er kjent øyestatus et krav for å få registrert pinschervalper i NKK.

 

​

PHTVL/PHPV:

(Persisterende Hyperplastisk Tunica vasculosa Lentis/Persisterende Hyperplastisk Primær Vitreus)

 

PHTVL/PHPV er en medfødt øyesykdom som medfører at blodkarene rundt linsen i fosterstadiet er unormalt kraftige og blodkarene tilbakedannes ikke fullstendig hos valpen. Dette resulterer i forandringer i bakre del av linsen. Disse forandringene graderes fra 1 til 6 etter hvor store forandringene er.

Grad 1 er små flekker på bakre linse som ikke forstyrrer hundens syn. Grad 2-6 er større forandringer som fører til nedsatt syn eller blindhet. Ved store forandringer kan det utvikles katarakt (se nedenfor).

 

Hunder med PHTVL/PHPV grad 1 kan fint brukes i avl, men må pares med hund som er fri for tilstanden.

PHTVL/PHPV grad 2-6 aksepteres ikke til bruk i avl i henhold til klubbens retningslinjer.

 

 

KATARAKT:

Katarakt er uklarheter i øyets linse. Dette kan vises ved at pupillen bli helt eller delvis grå. Årsakene til katarakt kan være mange: arv, miljø, medfødte misdannelser, annen sykdom i øyet og/eller i kroppen. Arvelig katarakt (HC) er medfødt eller ervervet. For å finne ut om hunden har arvelig katarakt må hunden øyelyses hos en godkjent øyelyser. 

Hunder med arvelig katarakt skal ikke brukes i avl. I følge avlsanbefalinger fra autoriserte øyelysere kan unntak gjøres for hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som «ant.sut.l»), disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers er gode representanter for rasen. Ved bruk av hunder med fremre Y-sømskatarakt i avl, anbefales paring med hund fri for tilsvarende katarakt.
Det er mulig å operere katarakt, hvis den er forstyrrende for hundens syn. Ved operasjon må eier være rede til å følge etterbehandlingen på best mulig måte.

​

I samarbeid med NKK og Veterinærhøgskolen-NMBU har Norsk Pinscherklubb vært så heldig å få bli med på et forskningsprosjekt om arvelig katarakt på klubbens to raser. Prosjektet handler om å finne genvarianter for arvelig katarakt, sånn at det kan utvikles en gentest. DNA-test for arvelig katarakt finnes allerede for enkelte raser.

Hensikten med slike DNA-tester er å kunne bruke flest mulig individer i avl uten å risikere sykdom hos avkom. Det vil si å ikke ekskludere hunder fra avl unødvendig, men inkludere flest mulig på en trygg måte.
Les mer om kataraktprosjektet HER

​

​

FEILSTILTE ØYEHÅR:                                                             

(distichiasis/trichiasis/ektopisk cilium)

​

Hunder med ektopiske cilier eller med uttalt grad av distichiasis/trichiasis anbefales ikke brukt i avl.

Hunder med mild eller moderat grad av distichiasis kan brukes i avl, men det anbefales paring med hund fri for lidelsen

 

​

 

Hofteleddsdysplasi (HD)

 

Hofteleddsdysplasi er observert innen de fleste raser. Hos pinscher forekommer det sjelden alvorlige grader og siden rasen har en lett kroppsbygning med god muskulatur, er svak grad av HD normalt ikke forbundet med kliniske problemer.

Hofteleddene hos individer med HD er grunnere og mer åpne enn hos anatomisk normale dyr, noe som fører til at lårhodet ikke passer fullstendig i hofteskålen. Dette kan igjen føre til slitasjeskader og forkalkninger. Diagnostisering foregår på grunnlag av røntgenbilder, og pinscheren kan HD-røntges fra ett års alder (vi anbefaler likevel å vente til etter fylte 18 mnd).

 

HD deles inn i ulike grader:

A og B: Fri for HD.

C: Svak grad av HD.

D: Middels grad av HD.

E: Sterk grad av HD.

 

Årsaker:

Det antas at et individ ikke kan utvikle HD uten å ha en genetisk disposisjon, men at miljøfaktorer som hurtig vekst, trening, fôring, overvekt m.m. har betydning. Lidelsen nedarves polygenetisk, noe som betyr at utvikling av lidelsen styres av et samspill mellom flere gener. Arvbarheten av HD anslåes til 20-30%. 

​

Avl:

Avlshunder i Norge skal være røntget. Norsk Pinscherklubb tillater at hunder med HD C brukes i avl dersom de er klinisk friske og uten sekundærforforandringer, men kun mot partner som er fri (A eller B).
Den finske raseklubben tillater også bruk av hunder med HD C såfremt avlspartneren er fri (A eller B), mens i Sverige er det ikke lenger krav om kjent HD-status for å legge inn kull på raseklubbens valpeliste.

For å kartlegge den reelle HD-forekomsten i rasen på best mulig måte, bør så mange hunder som mulig røntges.

​

​

​

LTV (Lumbosacral Transitional Vertebra)

 

I forbindelse med HD-røntgen får enkelte hunder bemerkning om at de kan ha LTV. Dette er enkelt sagt overgangsvirvel, eller misdannelser på ryggvirvel. Dette kan dukke opp hos alle raser og blandinger, og det er til og med observert hos ulv. Pinschere er ikke mer utsatt enn andre hunder, men tilstanden er verd å merke seg. Vi har per i dag ikke noe system for å gradere LTV i Norge, men bilder kan evt. sendes til Finland for gradering.

 

​

Annet

​

DILUTE kommer fra engelsk som betyr fortynne eller vanne ut, det er også kort fortalt hva som skjer. Dette er en genmutasjon som forårsaker bronsefarget og utvannet brun/tan eller blå pelsfarge. Dilute- genet er forbundet med blant annet plager som hårtap og hudinfeksjoner. Genet er recessivt og oppstår på D-locus. Norsk Pinscherklubb krever at minst en av foreldrene er gentestet for dilute og ikke er bærer, for å unngå at det fødes valper med defekten.

 

VON WILLEBRANDS SYKDOM: vWD er en arvelig blodsykdom. Den forårsakes av en mangel på «willebrandfaktor», som spiller en viktig rolle i blodets evne til å koagulere. Dette medfører forlenget blødning. Sykdommen deles i tre typer, hvor type 1 er en mild form, og type 2 og 3 er mer sjelden og medfører alvorlige blødninger. Type 1 er autosomalt dominant arvelig med varierende penetrans. Dette betyr altså at avkommet kan arve den hvis bare en av foreldrene er bærer, men det vil være variasjoner i hvor fremtredende sykdommen blir. Etter at man har fått gentest for vWD benytter de fleste oppdrettere seg av denne for at ingen valper skal bli født med sykdommen. Sykdommen er ikke et klinisk problem for rasen, men bærere har blitt funnet. Norsk Pinscherklubb anbefaler at avlsdyr testes.

 

SPLITTING EARS (tørre ørekanter): Det er svært viktig å  følge med ørekantene i ytterste del av ørene. Ser man at de blir tørre, bør de  smøres daglig med en fuktighetskrem uten vann (mange sverger til Elisabeth Ardens 8-hour cream forebyggende).

I følge en undersøkelse utført av den finske pinscherklubben, er dette noe som spesielt kan plage unge hunder. De fleste vokser det imidlertid av seg. 

Det er lurt å tenke forebyggende, særlig i kaldt og fuktig vær. Mange får laget seg egnede "luer" for å beskytte ørene vinterstid.

Blir det sår i ørekanten, må ørene bindes slik at såret får grodd (ellers vil skorpen løsne hver gang hunden rister på hodet), deretter forebyggende behandling med fuktighetsgivende krem.

​

DEMODIKOSE oppstår når demodex-midd av en eller annen årsak begynner å formere seg. Tegn til sykdom sees som regel først i form av flekkvis håravfall, senere også hudinfeksjon. Avhengig av dyrets alder skiller man mellom juvenil (”ungdoms-”) og adult (”voksen-”) demodikose. Avhengig av utbredelsesgrad på kroppen deler man inn i lokalisert eller generalisert demodikose.

Hunder med generalisert demodikose skal ikke brukes i avl, ifølge Norsk Pinscherklubb sine kriterier for avlsdyr.

​

ANDRE HUDLIDELSER: I likhet med andre raser kan diverse hudlidelser iblant også finnes på pinscher. Noen hunder kan ha spesielt følsom hud og forskjellige allergier. Til disse hundene er det er det ekstra viktig med et godt kvalitetsfor, og i noen tilfeller spesialfôr. Spesialfôr for hunder med diagnostiserte plager kan kjøpes hos veterinær.

Hunder med allergier eller uspesifikke hudlidelser bør ikke brukes i avl.

​

​

​

KILDER:

Norsk Pinscherklubb

Den Norske Veterinærforening (gruppen av autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer i Norge)